Hvem er jeg?

Identitet

Hvem er jeg? Dette spørsmålet skulle man tro var enkelt å svare på.  Men i bunn og grunn syns jeg dette er veldig vanskelig å svare på. Det finnes ingen definisjon på hvem man er. Men noe jeg vet, er at jeg har flere identiteter. Det at jeg er jente og har grønne øyne er bestemt av arv. Mens idrett og livsstil er med å bestemme identiteten min og forandre den.

Vi er alle forskjellige og hvordan andre oppfatter meg som person, stemmer kanskje ikke med det jeg mener om meg selv. Dette er en evig diskusjon hvor mange faktorer vil spille inn. Identitet forandrer seg, etter hvert som vi blir eldre og får andre venner. Vi vil opptre annerledes foran forskjellige mennesker og i ulike situasjoner.

Jeg tror vi som mennesker bestemmer vår identitet selv, vi velger selv hvilke personer som vi vil tilbringe tid sammen med og la oss påvirke av. Derfor vil identiteten forandre seg i løpet av livet.

Folkestyrets festdag

Folkestyres festdag er en tekst som er skrevet av Dag Terje Andersen som er storingspresident. Teksten handler om det norske folkestyret og innføringen av demokratiet. Tankene mine rundt denne teksten etter å ha lest den, er at Norge er et fritt land. Det å kunne feire 17. mai hvert år er en påminnelse om det som skjedde i 1814.

Tekstens mål er å nå det norske folket. Ved å opplyse oss om noe vi vet, men kanskje ikke tenker så mye over. Han bruker både etos, logos og patos i det han skriver. Ved at det er en kjent person som har en viktig rolle som stortingspresident, vil vi automatisk ta innholdet og personen troverdig. Han tar også med ting som har skjedd, som for eksempel Eidsvoll. Han nevner også samholdet vi får når man feirer 17. mai vekker følelsene hos det norske folk.

Teksten er hentet fra aftenposten:

http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article4122472.ece

 

Kulturkafé: Tekster

I kommunikasjon og kultur har vi jobbet med forskjellige emner som skulle prestenteres i klassen. Det ble mange forskjellige fremføringer det ble blant annet et skuespill, diskusjon og samtaler med andre folk i klassen.

Gruppa som jeg var på hadde om tekst. Det vi snakket om var at tekst ikke bare er ord som er satt sammen til en lengre tekst. Men det kan både være lyd, film og bilder. Felles er at de alle utgjør en større sammenheng, som danner et grunnlag for en mening. Om alle skulle ha tolket en tekst, ville det blitt mange forskjellige meninger.

Altså det tekstbegrepet vi bruker idag, rommer både tale, skrift, lyd, musikk og film, men også klær og arkitektur.

Musikkvideo

Jeg har valgt musikkvideoen ”man in the mirror” av Michael Jackson. Den ble gitt ut i 1988 sammen med albumet ”Bad”. ”Man in the mirror” er en sang som blir godt likt av alle. Den er rolig og teksten gir en mening. Sangen handler først og fremst om at man kan starte med seg selv, for å få verden til et bedre sted.

Musikkvideoen inneholder ingen bilder av Michael Jackson. Det er en fortellende video ved at den viser mange klipp fra historiske hendelser både positive og negative. Den inneholder også mange kjente personer. Noen av personene det er vist klipp av er Hitler, Martin Luther King og mor Teresa. Noen av hendelsene som vises er hungersnød, atombombesprengninger og det vises også opptak av Ku Klux Klan.

Sammenhengen mellom sangteksten og handlingen i musikkvideoen passer godt. Ved å se på de historiske hendelsene kan man trekke konklusjoner om hvordan folk før tenkte og hvordan man tenker nå. Styremakter og hungersnød er eksempler på hendelser som også kan bli tatt opp igjen i dag og ramme mange mennesker.

Virkemidlene som musikkvideoen bruker er myke overganger. Når de skifter fra en hendelse til en ny, er det noen ganger det forrige bildet blir svakere så kommer det nye opp. Mens andre ganger bytter det rett over. Kameravinkelen som blir bruk er ikke lik hele tiden. Igjennom musikkvideoen kan vi se at det er brukt normal og fugleperspektiv. Normal dominerer, mens når det er brukt fugleperspektiv treffer hendelsen oss sterkere. Siden de hendelsene det er bruk fugleperspektiv på, er hendelser som gjelder oss i dag. Det er barn som ikke har tilgang til mat eller har noe sted og bo. Og samtidig ved at de blir filmet med dette perspektivet blir det en effekt at man ser ned på dem. Som mange mennesker gjør i dagens samfunn, hvor vi kan beskrive de fleste av oss mennesker som egoistiske. Komposisjonene i videoen er fragmentariske klipp. Ved at det ikke er en sammenhengende handling.

I videoen som jeg nevnte over møter vi ikke selve artisten Michal Jackson i musikkvideoen. Det er mer fokus på disse historiske personene og hendelsene. Mange av miljøene vi ser personene befinner seg i er dårlige. Man kan observere folk som bor på gata.

Sammenhengen mellom teksten, musikk og miljøet stemmer godt overens. Ved at musikken er rolig og behagelig å høre på, er det lettere å få frem budskapet slik at vi som lytter lettere kan ta det til oss. Teksten har et viktig budskap som vises igjennom hele videoen. Ved at vi selv kan gjøre en endring i samfunnet.

Helheten av musikkvideoen er bra. Tekst, musikk og bildene som vises fungerer godt sammen. Man kan si det er en sammenheng. 

Ikke-verbal kommunikasjon

Ikke-verbal kommunikasjon eller non-verbal kommunikasjon som det også heter er kommunikasjon uten ord. Men hva er kommunikasjon uten ord? Går det faktisk an å kommunisere uten ord?

Vi mennesker bruker ikke-verbal kommunikasjon hele tiden. Om vi ikke hadde gjort dette, ville mennesker rundt oss følt et ubehag ved å være sammen med oss. Kroppsspråk, ansiktet, øyne og blikk,  gester, kroppskontakt og hilseskikker. Dette er eksempler på ikke-verbal kommunikasjon.

Jeg selv bruker dette dagelig, det er en del av et menneske. Men har alle like sikker når det kommer til ikke-verbal kommunikasjon? Nei. Ikke-verbal kommunikasjon er ikke internasjonalt. Det er koder som man lærer i den kulturen man lever i. I min kultur betyr det å nikke ja, mens i en annen kultur kan dette bety nei. Et eksempel på dette er hva en bulgarer ville ha gjort. Han vill ha ristet på hodet og mene ja, og nikke når det betyr nei.

Ikke-verbal kommunikasjon skjer også ubevisst. Vi mennesker klarer ikke styre alle sansene våre. For eksempel det å rødme, ingen mennesker klarer å kontrollere dette, det er noe som skjer når vi blir utsatt for en situasjon.

Jeg bruker ikke-verbal kommunikasjon når jeg  snakker med folk på skolen, jobb og hjemme. Smiler til venner når jeg møter de, himler med øynene når jeg er oppgitt, holder på med håret mitt når jeg er nervøs og jeg gjør sikkert masse annet som jeg ikke tenker over.
 

Det finnes ikke regler for ikke-verbal kommunikasjon . Denne typen kommunikasjon er ikke skrevet ned, det er noe som er innlært. Det er en del av vår språkliguttrykksform. Men noe som er viktig å tenke på er at ikke-verbal kommunikasjon gjelder også noe vi kan sanse for eksempel, musikk, bilder, dans og arkitektur. 

Jeg vil si at ikke-verbal kommunikasjon forsterker den verbale kommunikasjonen.
 

"Meninger blir til i et sosialt samspill"

Hvilken betydning kan kulturelle forskjeller ha i en kommunikasjonssituasjon?
Det er flere faktorer som spiller inn. Kroppsspråk, språk, meninger og toneleie. Mennesker med forskjellige kulturer kan ha forskjellige meninger, alt etter personene du omgås med. Helt fra du er liten vil du ha egne meninger, men de vil kunne bli lettere påvikret av foreldre, søsken eller venner. Når du blir eldre vil du kunne bli mer "moden", men du vil ikke slutte å høre på andres meninger.

Det flerkulturelle Norge

Ja, til et flerkulturelt Norge?

Torsdag 9. september var det debatt på litteraturhuset i Oslo. Debatten hadde utgangspunkt i en kronikk som FrP stortingsrepresentant Christian Tybring-Gjedde hadde skrevet. Kronikken het "Drøm fra Disneyland" og handler om integreringen og det flerkulturelle Norge. I kronikken er det brukt sterke ord og meninger. Kronikken tar opp temaet norsk kultur og at Tybring-Gjedde mener at den norske kulturen blir erstattet av en mer flerkulturell kultur.

I debatten på litteraturhuset var det forskjellige representanter som uttrykte sine meninger om det flerkulturelle Norge og hvordan vi skal få til en god integrering. Jan Bøhler som er stortingsrepresentant fra Ap deltok også i debatten. Han var for at man skulle blande klassene med etnisk norske og barn med minoritetsbakgrunn. Altså han mente det motsatte av Tybring-Gjedde. En lærer fra Fjellskole i Drammen, Unni Helland var også tilstedet. Hun har skrevet boken "det flerkulturelle klasserommet". Skolen som hun jobber på representerer flere kulturer, barna som går på skolen respekterer  hverandres kulturer og muslimske barn går også i kirken ved juletider som et eksempel. Yousuf Gilani som er representant fra Drammen venstre uttaler seg om at drammen er en by som har kommet langt med integrering i forhold til andre steder i Norge. Han nevner også et godt eksempel om at Norge har vært et internasjonalt land via sjøfart at vi har omgått oss med mange kulturer. Og derfor skal det ikke bli noe problem med flere kulturer i landet, slik som Tybring-Gjedde mener.

Et eksempel som blir tatt opp i debatten er kronikken til  Shazia Sarwar "Nøkkelen til det norske". Vi kan se klare sammenhenger med det som skjedde med henne når sønnen skulle skrives inn i skolen. Hun fikk et skjema for minoritetsspråklige, selv om sønnen var født i Norge og hadde aldri brukt noe annet språk enn norsk. Hun fikk dette skjemaet i hånden fordi sønnen hadde noen ekstra pigmenter.
Dette er et eksempel på at integreringen ikke har kommet langt. Unni Helland stiller også et spørsmål til Tybring-Gjedde, hvor hun bruker navnene Ola og Ali som eksempel. Ola er etnisk norsk, men har ikke spesielt gode karakterer, ikke i bokmål eller muntlig. Ali er født i Norge, men har foreldre som har utenlandsbakgrunn. Ali har toppkarakterer i norsk. Er Ali norsk? Dette eksemplet kan sammenlignes med det at Shazia Sarwar møtte fylle ut skjemaet for minoritetsspråklige.
 

Personlig mener jeg at barn med forskjellige kulturer, språk eller bakgrunn skal kunne gå i samme klasse. Om man kanskje sliter i norsk, kan man lære norsk lettere ved å høre det og snakke med norske barn på ens egen alder. Selv om vi som er norske mener at vi er best og vi har en holding som sier "her kommer vi", så må vi lære oss å respektere andres holdninger og kulturer. Det skader ikke å lære om andre kulturer eller at vi får et mer flerkulturelt samfunn.