Ikke-verbal kommunikasjon eller non-verbal kommunikasjon som det også heter er kommunikasjon uten ord. Men hva er kommunikasjon uten ord? Går det faktisk an å kommunisere uten ord?
Vi mennesker bruker ikke-verbal kommunikasjon hele tiden. Om vi ikke hadde gjort dette, ville mennesker rundt oss følt et ubehag ved å være sammen med oss. Kroppsspråk, ansiktet, øyne og blikk, gester, kroppskontakt og hilseskikker. Dette er eksempler på ikke-verbal kommunikasjon.
Jeg selv bruker dette dagelig, det er en del av et menneske. Men har alle like sikker når det kommer til ikke-verbal kommunikasjon? Nei. Ikke-verbal kommunikasjon er ikke internasjonalt. Det er koder som man lærer i den kulturen man lever i. I min kultur betyr det å nikke ja, mens i en annen kultur kan dette bety nei. Et eksempel på dette er hva en bulgarer ville ha gjort. Han vill ha ristet på hodet og mene ja, og nikke når det betyr nei.
Ikke-verbal kommunikasjon skjer også ubevisst. Vi mennesker klarer ikke styre alle sansene våre. For eksempel det å rødme, ingen mennesker klarer å kontrollere dette, det er noe som skjer når vi blir utsatt for en situasjon.
Jeg bruker ikke-verbal kommunikasjon når jeg snakker med folk på skolen, jobb og hjemme. Smiler til venner når jeg møter de, himler med øynene når jeg er oppgitt, holder på med håret mitt når jeg er nervøs og jeg gjør sikkert masse annet som jeg ikke tenker over.
Det finnes ikke regler for ikke-verbal kommunikasjon . Denne typen kommunikasjon er ikke skrevet ned, det er noe som er innlært. Det er en del av vår språkliguttrykksform. Men noe som er viktig å tenke på er at ikke-verbal kommunikasjon gjelder også noe vi kan sanse for eksempel, musikk, bilder, dans og arkitektur.
Jeg vil si at ikke-verbal kommunikasjon forsterker den verbale kommunikasjonen.
Jeg vil si at ikke-verbal kommunikasjon forsterker den verbale kommunikasjonen.
