"Meninger blir til i et sosialt samspill"

Hvilken betydning kan kulturelle forskjeller ha i en kommunikasjonssituasjon?
Det er flere faktorer som spiller inn. Kroppsspråk, språk, meninger og toneleie. Mennesker med forskjellige kulturer kan ha forskjellige meninger, alt etter personene du omgås med. Helt fra du er liten vil du ha egne meninger, men de vil kunne bli lettere påvikret av foreldre, søsken eller venner. Når du blir eldre vil du kunne bli mer "moden", men du vil ikke slutte å høre på andres meninger.

Det flerkulturelle Norge

Ja, til et flerkulturelt Norge?

Torsdag 9. september var det debatt på litteraturhuset i Oslo. Debatten hadde utgangspunkt i en kronikk som FrP stortingsrepresentant Christian Tybring-Gjedde hadde skrevet. Kronikken het "Drøm fra Disneyland" og handler om integreringen og det flerkulturelle Norge. I kronikken er det brukt sterke ord og meninger. Kronikken tar opp temaet norsk kultur og at Tybring-Gjedde mener at den norske kulturen blir erstattet av en mer flerkulturell kultur.

I debatten på litteraturhuset var det forskjellige representanter som uttrykte sine meninger om det flerkulturelle Norge og hvordan vi skal få til en god integrering. Jan Bøhler som er stortingsrepresentant fra Ap deltok også i debatten. Han var for at man skulle blande klassene med etnisk norske og barn med minoritetsbakgrunn. Altså han mente det motsatte av Tybring-Gjedde. En lærer fra Fjellskole i Drammen, Unni Helland var også tilstedet. Hun har skrevet boken "det flerkulturelle klasserommet". Skolen som hun jobber på representerer flere kulturer, barna som går på skolen respekterer  hverandres kulturer og muslimske barn går også i kirken ved juletider som et eksempel. Yousuf Gilani som er representant fra Drammen venstre uttaler seg om at drammen er en by som har kommet langt med integrering i forhold til andre steder i Norge. Han nevner også et godt eksempel om at Norge har vært et internasjonalt land via sjøfart at vi har omgått oss med mange kulturer. Og derfor skal det ikke bli noe problem med flere kulturer i landet, slik som Tybring-Gjedde mener.

Et eksempel som blir tatt opp i debatten er kronikken til  Shazia Sarwar "Nøkkelen til det norske". Vi kan se klare sammenhenger med det som skjedde med henne når sønnen skulle skrives inn i skolen. Hun fikk et skjema for minoritetsspråklige, selv om sønnen var født i Norge og hadde aldri brukt noe annet språk enn norsk. Hun fikk dette skjemaet i hånden fordi sønnen hadde noen ekstra pigmenter.
Dette er et eksempel på at integreringen ikke har kommet langt. Unni Helland stiller også et spørsmål til Tybring-Gjedde, hvor hun bruker navnene Ola og Ali som eksempel. Ola er etnisk norsk, men har ikke spesielt gode karakterer, ikke i bokmål eller muntlig. Ali er født i Norge, men har foreldre som har utenlandsbakgrunn. Ali har toppkarakterer i norsk. Er Ali norsk? Dette eksemplet kan sammenlignes med det at Shazia Sarwar møtte fylle ut skjemaet for minoritetsspråklige.
 

Personlig mener jeg at barn med forskjellige kulturer, språk eller bakgrunn skal kunne gå i samme klasse. Om man kanskje sliter i norsk, kan man lære norsk lettere ved å høre det og snakke med norske barn på ens egen alder. Selv om vi som er norske mener at vi er best og vi har en holding som sier "her kommer vi", så må vi lære oss å respektere andres holdninger og kulturer. Det skader ikke å lære om andre kulturer eller at vi får et mer flerkulturelt samfunn.

Når er du norsk?

Henger Norge etter med integreringen? Setter vi folk i båser som er ulike oss selv?


Etter å ha lest "Nøkkelen til det norske" av Shazia Sarwar vil jeg si ja, vi henger etter! Historien hennes berører nok mange andre mennesker som kanskje har opplevd noe av det samme. Jeg syns det er tull at en som starter på skolen i 2010 skal ta en test som skal vise om han eller hun er flink i norsk eller at de skal få ekstra undervisning. Jeg sier ikke at de som ikke kan norsk eller ikke er så flink i dette faget ikke skal ha krav på hjelp. Men om man er født i Norge og snakker norsk så syns jeg dette er unødvendig. For å snakke om det som skjedde med Shazia Sarwar, det at hun forklarte skolen at sønnen hennes var norsk, men at de fortsatt gav henne et skjema for minoritetsspråklige viser at vi dømmer folk som ikke ser ut som de er fra Norge. Sønnen hennes ble satt i bås fordi han hadde noen ekstra pigmenter.

Når skal Norge komme så lang som for eksempel USA, med å ikke dømme folk ? Eller kommer vi noen gang til å gjøre det?

Kanskje det er på tiden å se rundt oss selv og se at vi er et land med forskjellige mennesker både kulter, religion og hudfarge. Eller er det slik som Shazia sier "er minoritetsbarn blitt en brikke i jakten på flere penger? ".



Kilde:

<http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3639390.ece>

Kultur

Forskjellige kultur finner du overalt, tradisjoner, musikk og samfunnskulturer. Kultur skapes ved kontakt med andre mennesker, for eksempel kommunikasjon. Ingenting er feil eller riktig. Kulturen kan endres via samspill med andre mennesker, men du vil alltid ha en "grunnkultur". Dette kan vi også kalle det essensialistiske kulturbegrepet.


For at et folk skal kunne si at de har sin egen kultur, mener jeg at de burde ha like tradisjoner, levesett og språk. Men selvsagt vil andre kulturer alltid påvike, man kan hente mattradisjoner, ord og uttrykk til sin egen kultur og dermed skape nye tradisjoner som fører til nye kulturer. Mange har nok et normativt kultursyn, vi har visse normer rundt hva som er riktig og galt. Kulturer blir påvirket av andre kulturer utenfra, dette kaller vi det dynamiske kulturbegreper.

Er kultur noe vi skaper?

Det er to måter å forklare kultur på. Den ene går ut på "deg selv og dine tanker", mens den andre måten går ut på samspillet mellom deg og andre personer. Vi bruker to begreper om kultur, normativ kultur og deskriptiv kultur.
Det normative kulturbegrepet mener at det finnes visse "normer", for hva som er riktig eller galt, stygt eller pent. Før i tiden var det ofte at man skilte mellom finkultur og ukultur. Menneskene som hørte på opera og klassisk musikk hadde finkultur, men de som hørte på popmusikk og jazz hadde ukultur.
Den deskriptive kulturforståelsen er den andre begrepet, ordet deskriptiv betyr å beskrive noe som det er. Dette vil si at man skal godta kulturene som de er og at det ikke er noe som er riktig eller galt. Man har ikke noe felles mål, men at man skal godta og forstå andre kulturer slik at man kan kommunisere med andre mennesker på en god måte.

Kultur er både noe vi skaper og noe vi har. Vi har det via de subjektive tankene i hodet og skaper det via av kontakt med andre som også kan være kommunikasjon.
Vi skiller mellom to forklaringsmodeller, "kultur som koder i bakhodet" og "kultur som dynamisk felt". Disse to forklaringsmodellene mener jeg er noe forskjellige, men kan også være ganske like.
"Kulturer som koder i bakhodet", i dag møter vi andre kulturer overalt i avisene, tv, internett, på gata og radio. Vi blir derfor påvirket og vi tar gjerne noe fra andre kulturer og setter den sammen med vår egen. For eksempel språk, nordmenn i dag generelt bruker mange ord som ikke er norske, men engelske. Vi tar å henter opp ord og uttrykk som vi kommer over eller hører. Men selv om vi tar til oss noe fra andre kulturer, har vi fortsatt noe som er "norsk kultur", nemmelig bunad. Innvandrerne som kommer til Norge vil ikke forstå hva bunaden betyr for oss, dette er et klesplagg som vi ser på som en tilhørlighet fra der vi er fra, for eksempel en Lier bunad.
"Kultur som dynamisk felt", kultur forandrer seg hele tiden. Vi skaper kulter via møte med nye folk og det vi opplever. Vi står stiller oss selv mange spørsmål i løpet av en dag, hva skal vi ha på oss, hva vi skal spise og når vi skal legge oss. Svarene på disse spørsmålene henter vi fra omgangskretsen vår. Om bestevennen din legger seg klokken elleve, så er det mest sannsynelig at du også gjør dette, dette gjelder også mote, musikk og sport.

Vi må også huske at kulturen endrer seg alltid!

Kommunikasjon!

Vi opplever alle en form for kommunikasjon, vi kan oppleve ulikheter og likheter mellom de forskjellige kulturene vi omgås med. Det å kommunisere gjør vi på flere måter og flere ting spiller inn. Kroppsspråket, talemåter, de forskjellige rollene vi har og ordene og uttrykkene vi bruker blir forskjellige fra menneskene vi kommuniserer med. Vi kommuniserer annerledes med besteforeldrene våre, enn med venngjengen. Det er fordi vi har forskjellige roller på hvordan vi opptrer med menneskene rundt oss. Vi kan lett misforstå andre mennesker med forskjellige kulturer, noe som er høflig for oss kan være uhøflig for en annen kultur.
Det er derfor viktig å vite om hvordan man skal kommunisere med menneskene rundt oss, for å vise respekt og det å kunne forstå behovene og veridene til hverandre.